Norske navn på trope fugler

 

Navnelisten trykk her

  

FORORD

Den første omfattende bruk av norske navn på burfugler var så tidlig som ved Guldberg, F.O. 1879 (Utvalgte burfugle, Aschehoug & Co., Christiania).  Riktignok var det i denne perioden ikke så store forskjeller mellom det danske og norske språk. Et gjennombrudd for norske navn fikk man vel først ved Næss, A. 1958 (Våre stuefugler, Cappelen, Oslo); riktignok inneholder denne noen feil. Så langt, og lenge etter, var navnebruken egentlig uten store problemer. Der hvor det manglet norske navn lånte man fra utlandet, i første rekke fra Danmark.

Lån fra dansk har medført enkelte pussigheter. Vi skal bare trekke frem et par eksempler her. Mange snakker fremdeles om ”geder” som om det var et navn som skulle fortelle noe. Dette er selvsagt en forkortelse for gedeparakitt. Dette er et dansk navn som direkte oversatt til norsk ville bli ”geiteparakitt”. Geitenavnet er det heldigvis ingen som benytter på disse fuglene. Vi har valgt å beholde det velklingende navnet ”kakariki” (som skriver seg fra New Zealands maori) på denne parakitten. Et annet eksempel er de artene danskene kaller skadefinker. Også dette navnet er ukritisk blitt benyttet på norsk, og mange lurer nå på om dette er en alvorlig skadefugl eller hva? Man har oversett at skade på dansk betyr ”skjære” og at navnet speiler hen på den skjærelignende svarte og hvite fjærdrakten hos disse fuglene.  Imidlertid er navnet skadefink blitt så innarbeidet at vi finner det meningsløst å forandre navnebruken nå.

Det må være åpenbart at vi trenger norske navn. De vitenskapelige navn er nok presise, men ikke særlig praktiske i dagligtale. Dette var nok også Norsk ornitologisk forenings mening da de lot øynene falle på den utbredte bruk av dansk-norske navn på tropefugler. To lister fra NOF skapte det rene kaos (Vår fuglefauna 18: 325-333 (1995), Vår fuglefauna, suppl.2: 56-63 (1998)) idet man gjennomgående hadde laget nye navn. Det var vist liten vilje til å lytte til argumenter om å bevare innarbeidet navnebruk.

NTL innså i 1999 at det var nødvendig med en omfattende revisjon av norske navn på tropefugler. Utgangspunktet er en vurdering av de navn som faktisk foreligger i skriftlig og i muntlig bruk. Foreligger det norske navn vil de bli benyttet i listen med mindre det er spesielle grunner som taler i mot (misforståelser, feiltrykk o.a.).

KOMMENTAR TIL ARTSUTVALGET

Det finnes omtrent 10 000 fuglearter i verden. I tillegg er mange av dem inndelt i underarter, noe som glatt dobler antallet av ulike «fugleslag». Det er knapt mulig å presentere fornuftige, norske navn på alle disse, og det er da heller ikke meningen i denne listen. Listen omfatter i utgangspunktet de artene og underartene som er aktuelle som burfugler i vårt eget land. Unntak er imidlertid gjort: For det første er andefugler og de fleste hønsefugler ikke tatt med, da disse blir dekket av spesialforeningen for norsk rasefjørfe. Vaktler er imidlertid inkludert i artsutvalget, selv om de tilhører hønsefugler, da disse ofte holdes sammen med annen tropefugl. Også strutsefugler er utelatt, da strutsehold er å betrakte på lik linje med hold av tamhøns og kalkun for kommersiell produksjon.

I to tilfeller er større grupper av fugler blitt behandlet fullstendig, slik at alle eksisterende arter er kommet med. Dermed er det blitt føyd til arter som egentlig ikke har noe i norsk fuglehold å gjøre. Dette har skjedd fordi de to gruppene – papegøyefugler og praktfinker – er de uten sammenligning viktigste for avikulturister.

Svært mange av de oppramsede artene finnes i våre volierer, og mange andre kommer sikkert til å finne veien hit etter hvert. Det må allikevel sies at enkelte av artene på listen er svært sjeldne i vill tilstand, og er beskyttet av lovverket. Samtlige individer av uglepapegøye (kakapo) f.eks. lever under streng overvåkning på New Zealand, og er selvsagt ikke mulig å oppdrive i det alminnelige fuglehold. Og godt er det! For at det skal være helt klart: Listen over norske navn på tropefugler må ikke brukes som en oversikt over hvilke arter som er lovlige å holde i fangenskap.

 

ALTERNATIVE NORSKE NAVN

I mange tilfeller foreligger det flere norske navn på en og samme art. Disse er tatt med som synonymer (i parentes) fordi man ofte kan støte på dem i ulike bøker, tidsskrifter og andre media. Mange av alternativene kommer fra Norsk ornitologisk forenings liste. Andre navn kjenner vi fra våre egne rekker, så som «splendidparakitt» og «twentyeight-parakitt». Alternativene er imidlertid bare tatt med når de er klart forskjellige fra navnelistens anbefalte navn, og ulike stavemåter er ikke ført opp (det er for de fleste innlysende at «svartlori», «svart-lori», «svart lori», «sortlori», «sort-lori» og «sort lori» bare er alternative stavemåter for en og samme art).

Der det finnes norske navn på underarter, eller hvor det er behov for slike, er underarten tatt med i navnelisten.

Siden dette lyder litt komplisert, la oss illustrere med et eksempel.  Papua-lori (Charmosyna papou) har to underarter, C. papou papou og C. papou stellae. Den første underarten (som er nominat- eller navneformen) heter ganske enkelt «papua-lori», og den andre har vi valgt å kalle «stellas papua-lori». Du kan selv velge om du vil skrive navnene med eller uten bindestrek.

Et annet eksempel er arten sebrafink (Poephila guttata). Her heter nominatformen «timor-sebrafink» (Poephila guttata guttata), mens den andre underarten (Poephila guttata castanotis) har beholdt navnet «sebrafink».

 

LITT OM SYSTEMATIKK

Systematikk er noe som mange fugleholdere er opptatt av, men som andre stiller seg fremmed til. Mange bøker om fuglehobbyen viser seg også å behandle temaet på en ganske tilfeldig måte. I navnelisten er det lagt vekt på å følge en klar systematisk oppbygning. Formålet med systematikken er å plassere de fugler (eller andre dyr) som ligner hverandre og som klart er i slekt med hverandre, i navngitte, systematiske «båser». Det mest grunnleggende her, er inndelingen i arter. To fugler som tilhører samme art, kan normalt (hvis de er av motsatt kjønn) få fruktbart avkom sammen. Alle arter har et vitenskapelig (latinsk) navn. Arter som er svært like hverandre, plasseres i samme slekt. Artens latinske navn består av to deler: Det første er egentlig navnet på slekten, og skrives alltid med stor forbokstav; den andre delen er det egentlige artsnavnet, og det skal skrives med liten forbokstav. Alle slektsnavn skal være forskjellige fra hverandre, men det hender at to ulike slekter har arter med samme sisteledd (f.eks. Micropsitta finschii og Amazona finschii). Det er for øvrig en regel at i trykt tekst skal alle vitenskapelige artsnavn skrives i kursiv. I rapporter og enklere trykksaker kan det være mer praktisk å erstatte kursiv med understrekning av artsnavnet.

Noen ganger ser vi at det vitenskapelige navnet har et tredje navneledd. Det dreier seg da om en underart, av og til kalt «rase», men dette ordet bør forbeholdes varianter av domestiserte (tamme) former, så som de ulike hønserasene. En arts underarter er alltid en del av populasjonen som til sammen utgjør de hele arten. En underart lever innenfor et bestemt geografisk område og det skal være mulig å kjenne igjen underarten på utseendet. Den formen som først ble beskrevet vitenskapelig, blir utpekt til nominatform (navneform). Nominatformen kjennes igjen på at andre- og sisteleddet i det vitenskapelige navnet er likt. Se f.eks. på de fem formene av Amazona ochrocephala i navnelisten. Her er det gulpannet amason som er nominatform, de andre er underarter.

Det er viktig å merke seg at selv om ulike underarter oftest er adskilt av geografiske barrierer (hav, fjell o.a.) i naturen, kan de uten problem krysses med hverandre i fangenskap. Hvis dette først er gjort er det imidlertid vanskelig å avle seg tilbake til de opprinnelige underartene. Såfremt mulig bør man derfor holde ulike underarter av samme art adskilt fra hverandre – alt annet må anses som et tap for fuglehobbyen. På den annen side er det ingenting i veien for å krysse f.eks. en svarthodet gouldsamadin med en rødhodet. Dette dreier seg nemlig ikke om underarter, men om ulike fargevarianter (på grunn av forskjeller i et enkelt gen). Disse formene, som også krysses fritt i naturen, skal da heller ikke ha egne vitenskapelige navn.

Når vi kommer høyere opp i systematikken, blir det rom for større og større forskjeller mellom fuglene. Enhver slekt skal plasseres i en familie, og familiene samles så i ordener. Noen av disse systematiske gruppene kan være enkle å kjenne igjen (papegøyefuglene kjennes f.eks. lett på det spesielle nebbet – «krumnebb»), mens det i andre tilfeller er den indre anatomien som må studeres i detalj for å avgjøre systematisk tilhørighet. I det store oppslagsverket til del Hoyo, J., Elliott, A. & Sargatal, J. (eds.) 1992- (Handbook of the Birds of the World, Lynx Edicions, Barcelona) er det regnet med 27 forskjellige fugleordener; bare syv av dem er blitt med i NTLs liste.

Til slutt samles alle fugleordenene i klassen Aves – fugler. Alle vesener med fjær plasseres her. I likhet med klassene pattedyr, reptiler m.m., hører fuglene til rekken virveldyr, som bare er én av mange rekker i dyreriket.

Den fullstendige systematikken for en art eller underart kan derved se slik ut:

Rike:               Dyreriket (Animalia)

Rekke:            Virveldyr (Vertebrata)

Klasse:            Fugler (Aves)

Orden:            Papegøyefugler (Psittaciformes)

Familie:           Papegøyer (Psittacidae)

Gruppe:           Flathaleparakitter (Platycercini)

Slekt:              Rosellaer (Platycercus)

Art:                 Rosella (Platycercus eximius)

Underart:        Rosella (Platycercus eximius eximius)

I noen tilfeller vil det være ønskelig med en finere inndeling. Da kan det bli skutt inn andre betegnelser mellom de ovenfor nevnte. For vårt formål er det særlig mellom familie og slekt at dette kan være aktuelt. I den systematikken som er benyttet her er papegøyefamilien delt inn i to underfamilier, men det er bare den ene av dem som er delt videre inn i stammer. Det er viktig å merke seg at forskjellige systematikere sjelden er enige på alle punkter, og at NTLs navneliste ikke skal tas som noen fasit i forhold til hva som er korrekt systematikk. Listen er i hovedsak oppsatt etter Howard, R. & Moore, A. 1991 (A complete checklist of the birds of the world, Academic Press, Lond., 2.ed.).

Det kommer helt sikkert til å bli mange forandringer i årene som følger, ettersom vitenskapen skrider frem og vi får bedre kunnskap om våre fjærkledde venner.

Detaljer om navnsetting og gruppering av papegøyer

For den leser som er vant til å holde seg til Forshaw 1989 (Parrots of the world,  Wiloughby, Australia, 3. rev.ed.), vil enkelte grupperinger og vitenskapelige artsnavn være uvante. Dette gjelder spesielt for de søramerikanske artene. Årsaken er at papegøyene følger den nyere systematikken i Handbook of the Birds of the World, Vol.4 (1997). HBW har lagt mye vekt på systematikken, men befinner seg på den konservative siden. Det kan synes fornuftig å følge dette verket i hovedsak i denne utgave av navnelisten. Imidlertid, en revidert utgivelse Howard & Moore (op.cit.) er like rundt svingen, og man kan håpe at neste utgave av navnelisten utelukkende kan basere seg på denne.

Ting å merke seg i systematikken er at:

  • Araene er delt opp i flere slekter enn vi er vant til. Den relativt store slekten som heter Ara er splittet opp i fire slekter: ekte araer (Ara), rødbukaraer (Orthopsittaca), dvergaraer (Propyrrhura) og blåpannete dvergaraer(Diopsittaca). For de interesserte kan vi henvise til Sick, H. 1993 (Birds in Brasil, Princeton Univ. Press, New Jersey)., som har en lang utledning om dette.
  • Gribb-papegøye er plassert under slekten praktpapegøyer (Pionopsitta) i stedet for      Gypopsitta, en slekt som ikke lenger er i bruk.
  • Slekten Bolbopsittacus er å finne under gruppen fikenpapegøyer.
  • Gullparakitt er tatt ut fra Aratinga og plassert inn i egen slekt: gullparakitter (Guarouba).
  • Lori-slekten Trichoglossus er delt opp i Trichoglossus og Psitteuteles. Artene mangefarget lori, irislori og goldies lori er nå å finne i Psitteuteles.
  • Slekten Psephotus er delt i sangparakitter (Psephotus) og blåmaskeparakitter (Northiella).

Følgende avviker imidlertid fra systematikken i HBW:

  • Gressparakitter (Neophema) er ikke delt i Neophema og Neopsephotus (Neopsephotus      ville da bli hetende bourkeparakitter).
  • Tykknebbparakitter (Bolborhynchus) er ikke delt i Bolborhynchus og Psilopsiagon (Psilopsiagon ville da omfatte artene Aymaraparakitt og Sitronparakitt).

Det som ellers kan være litt uvant, er hva som regnes som familier og underfamilier. Her er HBW : Se øverst i listen. Navnelisten

TAKK

Det skal ikke legges skjul på at arbeidet med å ferdigstille navnelisten har vært omfattende. Det har gått med mye tid, og mange personer har engasjert seg i arbeidet. Navnelisten har i tillegg vært behandlet på NTLs generalforsamlingen i oktober 2001.

Nå håper vi at navnelisten vil bli mottatt med tilfredshet, og at den vil bli flittig brukt.  Vi takker alle som aktivt har bidradd i arbeidet; spesiell takk til Stein Erik Alfsen, Bjørn Bednar, Helge Rune Grastveit, Morten Haug, Per Odd Kvernsveen, Frode Nilsen, Stein Henning Olsen, og Svein F. Pettersson. Hvis noen er glemt ber vi om unnskyldning.

Navnelisten er illustrert med originaltegninger av Reidar Skogen.

Jan Emil Raastad, Frank Fredriksen, Roger Nesje, Rolf O. Rørtvedt og Reidar Skogen